Jeg vant gavekort fra kupongkode gitt. På 200 kroner. Jeg bruker aldri å vinne noe, så ble litt glad nå.
Nå er det Torsdag kveld fra Nydalen... Litt blandede følelser med å se det..
Det var liksom VÅRT program.. Det også.. Å all krimmen som sendes.
I dag har det falt nok tårer for deg, så nå skal jeg prøve å se det, og kose meg..
Vanskelig men.. :(
torsdag 1. oktober 2009
onsdag 30. september 2009
Hopplahei.
I dag er man meget forkjøla. *Snufs snufs* heeele tiden. Startet dagen med rundstykke og kakao. Nammis. Har egentlig bare gjort ikkeno i dag, som så mange andre dager. Har trent litt. Har hørt at man kan svette ut feberen ;) Glad jeg endelig har funnet en morsom måte å trene på! Nå nettopp har jeg danset til en cd jeg fikk med i en frokostblanding. Ja, jeg ble klar jeg! Men er ikke så veldig god til å danse da. Klarte ikke å følge med helt nei, og klarte heller ikke hele dansen, men heg skal nok danse senere også, og virkelig lære meg dansen til slutt! Har også tatt noen armhevinger, og litt mrl-øvelse. Vet ikke om jeg gjør det riktig, men det kjennes i hvertfall i lårene! Det er så sinnsykt godt å være klar etter trening! Ellers så har jeg trent litt chair-aerobic. Tok det litt rolig med aerobicen i dag, ettersom jeg er syk. Men ble klar fordi altså.Jeg har funnet en genial mann, med en treningsside på nettet. Paul Eugene heter han. Passer meg utmerket.
Senere i kveld skal jeg ta solarium. Gleder meg! Det er helt sinnsykt digg! Det er et solarium her, som har halv pris på sine solarium, og da kan man ligge lenger. Er visst ikke så verst heller, for jeg har fortsatt skille etter forrige uke´s runde ;o Det har aldri skjedd at skille har holdt så lenge før.
Men deeet liker vi! Trening og solarium, det gjør dagene mine lettere for tiden.

Senere i kveld skal jeg ta solarium. Gleder meg! Det er helt sinnsykt digg! Det er et solarium her, som har halv pris på sine solarium, og da kan man ligge lenger. Er visst ikke så verst heller, for jeg har fortsatt skille etter forrige uke´s runde ;o Det har aldri skjedd at skille har holdt så lenge før.
Men deeet liker vi! Trening og solarium, det gjør dagene mine lettere for tiden.

søndag 27. september 2009
Konkurranse på Camilla Didriksen sin blogg!
Konkurransereglene er utrolig enkle.
1. Skriv enten et helt innlegg eller noen setning om konkurransen på bloggen din og linke til Camilla´s blogg samt nettsalongen.
2. Link til innlegget ditt i kommentarfeltet.
Premien er et gavekort på 500 kroner fra nettsalongen. Stikk innom siden og sjekk ut alt det kule de har. Billig er det jo også.
1. Skriv enten et helt innlegg eller noen setning om konkurransen på bloggen din og linke til Camilla´s blogg samt nettsalongen.
2. Link til innlegget ditt i kommentarfeltet.
Premien er et gavekort på 500 kroner fra nettsalongen. Stikk innom siden og sjekk ut alt det kule de har. Billig er det jo også.
lørdag 26. september 2009
Lørdag og barnevakt.
Da var vi kommet til lørdag. Den andre dagen i erduhelga mi. Passer lille Laura i dag. Hun er helt oppslukt i samsisk barnetv, mens jeg sitter her og blogger litt.
Jeg sitter her og tenker litt, og blir litt oppgitt.. Jeg vet ikke jeg.. Jeg vil få tilbake livsgleden min igjen.
Det tar på den stakkars kroppen min, å være trist hele tiden. Det er mange som sier at det er opp til deg selv. Men altså, klarer man ikke være glad, så gjør man jo IKKE det. Men jeg skal PRØVE. Jeg er jo ikke den eneste som har mistet den jeg elsker.. Jeg vet jeg må prøve å tenke positivt, men det er ikke enkelt.
Jeg skjønner liksom ikkeno.. Er det mulig å være så fullstappet med følelser?! For tiden kan jeg gråte for den minste ting.. Jeg kan gråte av å skrive meldinger, med følsomt innhold, av å se forskjellige tv-program, filmer, tanker. Ja, det meste. Til og med når jeg sitter og skriver dette, kjenner jeg at klumpen i halsen er der.
Men selv om jeg savner det gamle livet mitt, må jeg uansett prøve å komme meg til rette i det nye..
Jeg aner jo ikke hva livet har i vente for meg.. Om man klarer å se litt positivt på det, kan det jo hende det skjer fortere også. Kanskje det ikke har skjedd noe, så langt, bare fordi jeg har stengt meg inne, å vært så trist hele tiden ?
Det er jo en mening med absolutt alt, sies det. Det tror jeg ikke på. Men kanskje jeg må begynne å tro på det? Ikke vet jeg.. Men noe må jeg i alle fall begynne å tro på, for at dagene ikke skal bli så tunge.
Jeg vil ha tilbake mitt livs kjærlighet, det er noe jeg føler inni meg. Men vil jeg egentlig det ? Jeg vil jo så gjerne ha en, som viser at han er glad i meg, og en jeg kan ha det morsomt sammen med. Ikke at jeg ikke hadde det med han, men kanskje en som viser det enda litt bedre...
Det beste hadde så absolutt vært om jeg hadde klart å leve alene resten av livet. For jeg vil aldri tilbake, dit jeg er nå! Dette er den verste perioden jeg noen gang har vært igjennom. Å jeg er visst tydeligvis en vanskelig person.. Så da er det vel ikke mange som klarer å leve sammen med meg. Jeg tror det kommer til å ta utrolig lang tid, før jeg klarer å slippe noen innpå meg igjen. Jeg skal aldri gi bort hjertet mitt noen gang igjen. Det er vel forresten ikke så utrolig mye å gi bort heller. Tror ikke det er stort igjen av det. Man må visst bare lære seg, at man har kun seg selv å stole på. Meg er den eneste personen, som kan gjøre meg selv glad. Ikke en forelskelse i hvertfall. Den varer ikke så lenge uansett, visstnok.
Det verste er uansett å føle at man ikke betyr en dritt. Man føler seg stygg, ekkel og tykk. Man er IKKE bra nok! Til helvete med den følelsen. Jeg er bra nok for meg! Jeg vil ihvertfall være det. Så kan de som ikke synes jeg er bra nok, gi faen. Var jo det som skjedde også. Som alle sier, så blir man sterkere av slik motgang i livet. Ja, kanskje. Men jeg ville så gjerne vært foruten denne hendelsen. Da kunne jeg mye heller levd med følelsen av lengsel resten av livet. Det hadde vært 1000 ganger bedre å ikke vite hva man går glipp av i kjærligheten, enn å vite det.
Du er det beste som har hendt meg, men også det verste. Derfor villje jeg mye heller vært foruten deg.
Nå skal jeg prøve å finne noe mat jeg kan lage til lillesnuppa :)
Jeg sitter her og tenker litt, og blir litt oppgitt.. Jeg vet ikke jeg.. Jeg vil få tilbake livsgleden min igjen.
Det tar på den stakkars kroppen min, å være trist hele tiden. Det er mange som sier at det er opp til deg selv. Men altså, klarer man ikke være glad, så gjør man jo IKKE det. Men jeg skal PRØVE. Jeg er jo ikke den eneste som har mistet den jeg elsker.. Jeg vet jeg må prøve å tenke positivt, men det er ikke enkelt.
Jeg skjønner liksom ikkeno.. Er det mulig å være så fullstappet med følelser?! For tiden kan jeg gråte for den minste ting.. Jeg kan gråte av å skrive meldinger, med følsomt innhold, av å se forskjellige tv-program, filmer, tanker. Ja, det meste. Til og med når jeg sitter og skriver dette, kjenner jeg at klumpen i halsen er der.
Men selv om jeg savner det gamle livet mitt, må jeg uansett prøve å komme meg til rette i det nye..
Jeg aner jo ikke hva livet har i vente for meg.. Om man klarer å se litt positivt på det, kan det jo hende det skjer fortere også. Kanskje det ikke har skjedd noe, så langt, bare fordi jeg har stengt meg inne, å vært så trist hele tiden ?
Det er jo en mening med absolutt alt, sies det. Det tror jeg ikke på. Men kanskje jeg må begynne å tro på det? Ikke vet jeg.. Men noe må jeg i alle fall begynne å tro på, for at dagene ikke skal bli så tunge.
Jeg vil ha tilbake mitt livs kjærlighet, det er noe jeg føler inni meg. Men vil jeg egentlig det ? Jeg vil jo så gjerne ha en, som viser at han er glad i meg, og en jeg kan ha det morsomt sammen med. Ikke at jeg ikke hadde det med han, men kanskje en som viser det enda litt bedre...
Det beste hadde så absolutt vært om jeg hadde klart å leve alene resten av livet. For jeg vil aldri tilbake, dit jeg er nå! Dette er den verste perioden jeg noen gang har vært igjennom. Å jeg er visst tydeligvis en vanskelig person.. Så da er det vel ikke mange som klarer å leve sammen med meg. Jeg tror det kommer til å ta utrolig lang tid, før jeg klarer å slippe noen innpå meg igjen. Jeg skal aldri gi bort hjertet mitt noen gang igjen. Det er vel forresten ikke så utrolig mye å gi bort heller. Tror ikke det er stort igjen av det. Man må visst bare lære seg, at man har kun seg selv å stole på. Meg er den eneste personen, som kan gjøre meg selv glad. Ikke en forelskelse i hvertfall. Den varer ikke så lenge uansett, visstnok.
Det verste er uansett å føle at man ikke betyr en dritt. Man føler seg stygg, ekkel og tykk. Man er IKKE bra nok! Til helvete med den følelsen. Jeg er bra nok for meg! Jeg vil ihvertfall være det. Så kan de som ikke synes jeg er bra nok, gi faen. Var jo det som skjedde også. Som alle sier, så blir man sterkere av slik motgang i livet. Ja, kanskje. Men jeg ville så gjerne vært foruten denne hendelsen. Da kunne jeg mye heller levd med følelsen av lengsel resten av livet. Det hadde vært 1000 ganger bedre å ikke vite hva man går glipp av i kjærligheten, enn å vite det.
Du er det beste som har hendt meg, men også det verste. Derfor villje jeg mye heller vært foruten deg.
Nå skal jeg prøve å finne noe mat jeg kan lage til lillesnuppa :)
fredag 25. september 2009
Dumåbortåutavmittliv
Dette går ikke mer. Jeg har kjent nok smerte nå. Smerte over noen som gir totalt faen i hvordan jeg føler det. Nå er det nok.
onsdag 23. september 2009
Lyst til å vinne Goodiebag ?
tirsdag 22. september 2009
Kupongkode
mandag 21. september 2009
Jeg klarer det ikke.
Det gjør for vondt. Jeg skjønner ikke åssen jeg skal klare å komme videre... Rett og slett.. :/ Jeg vet at alle er møkklei av å høre om det. Jeg er vel sikkert det selv. Jeg ønsker meg masse penger! Sånn at jeg kan gjøre ting hele tiden! Å sånn at jeg kan kjøpe ting. Jeg elsker å kjøpe ting. Det gjør meg glad. Uansett hva det er. Jeg er av den sorten som faktisk koser meg, når jeg er på en matbutikk for å gjøre storinnkjøp. Det gjør jeg jo aldri lenger nå.
Man trenger ikke det når man er alene :/
Man trenger ikke det når man er alene :/
fredag 18. september 2009
Heme og borte.
Da satt man i go´stolen å så Home & Away. Lenge siden jeg har sett det nå. Blir faktisk deprimert av å se på tv.. Men denne helga må jeg vel bare prøve, ettersom jeg ikke har en eneste plan. Bortsett fra å ta solarium i kveld, og en ble med søsteren min hjem en tur i morgen, så hun får ordnet litt til mamma kommer hjem fra Syden.
Jeg hater, å ha 0 planer når helga kommer. Men men, sånn er det ;(
Jeg får følelsen av å være verdiløs, jeg blir ensom, og jeg føler at for andre, er jeg ikke annet enn OK.
Jeg savner en som er glad i meg, og som vil gjøre alt, for å tilbringe tid sammen med meg! :/
Ikke noe kult å være ensom :( Men men.. sånn er livet.. lurer på hvor mange ganger jeg har sagt det den siste måneden.. Det begynner jaggu å bli noen ganger!
Jeg vil finne min såkalte superprins, da skal jeg være hans superprinsesse tilbake..
Jeg nekter å tro at det er bedre å ha elsket å tapt, enn aldri å ha elsket i det hele tatt.
Jeg ville mye heller vært singel hele livet mitt, enn å føle sånn som jeg gjør nå! :´( Å føle at man ikke er bra nok.. Å føle at ting er bare dritt, og ikke minst: VÆRE ENSOM.. HAT
Jeg hater, å ha 0 planer når helga kommer. Men men, sånn er det ;(
Jeg får følelsen av å være verdiløs, jeg blir ensom, og jeg føler at for andre, er jeg ikke annet enn OK.
Jeg savner en som er glad i meg, og som vil gjøre alt, for å tilbringe tid sammen med meg! :/
Ikke noe kult å være ensom :( Men men.. sånn er livet.. lurer på hvor mange ganger jeg har sagt det den siste måneden.. Det begynner jaggu å bli noen ganger!
Jeg vil finne min såkalte superprins, da skal jeg være hans superprinsesse tilbake..
Jeg nekter å tro at det er bedre å ha elsket å tapt, enn aldri å ha elsket i det hele tatt.
Jeg ville mye heller vært singel hele livet mitt, enn å føle sånn som jeg gjør nå! :´( Å føle at man ikke er bra nok.. Å føle at ting er bare dritt, og ikke minst: VÆRE ENSOM.. HAT
torsdag 17. september 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)


