Today is the perfect day letting go..

* When you finally let go of the past something better comes along *

* Letting go doesn´t mean giving up, but rather accepting that there are things that cannot be *

* Not everything you have stays forever...
But there are things you would be glad to fight for just so you can keep them longer *

I´m letting go
(I´ll be missing you)

Unhappy Love

Bleeding love...

:(

Flax!

Jeg vant gavekort fra kupongkode gitt. På 200 kroner. Jeg bruker aldri å vinne noe, så ble litt glad nå.

Nå er det Torsdag kveld fra Nydalen... Litt blandede følelser med å se det..
Det var liksom VÅRT program.. Det også.. Å all krimmen som sendes.
I dag har det falt nok tårer for deg, så nå skal jeg prøve å se det, og kose meg..
Vanskelig men.. :(

Lørdag og barnevakt.

Da var vi kommet til lørdag. Den andre dagen i erduhelga mi. Passer lille Laura i dag. Hun er helt oppslukt i samsisk barnetv, mens jeg sitter her og blogger litt.
Jeg sitter her og tenker litt, og blir litt oppgitt.. Jeg vet ikke jeg.. Jeg vil få tilbake livsgleden min igjen.
Det tar på den stakkars kroppen min, å være trist hele tiden. Det er mange som sier at det er opp til deg selv. Men altså, klarer man ikke være glad, så gjør man jo IKKE det. Men jeg skal PRØVE. Jeg er jo ikke den eneste som har mistet den jeg elsker.. Jeg vet jeg må prøve å tenke positivt, men det er ikke enkelt.
Jeg skjønner liksom ikkeno.. Er det mulig å være så fullstappet med følelser?! For tiden kan jeg gråte for den minste ting.. Jeg kan gråte av å skrive meldinger, med følsomt innhold, av å se forskjellige tv-program, filmer, tanker. Ja, det meste. Til og med når jeg sitter og skriver dette, kjenner jeg at klumpen i halsen er der.
Men selv om jeg savner det gamle livet mitt, må jeg uansett prøve å komme meg til rette i det nye..
Jeg aner jo ikke hva livet har i vente for meg.. Om man klarer å se litt positivt på det, kan det jo hende det skjer fortere også. Kanskje det ikke har skjedd noe, så langt, bare fordi jeg har stengt meg inne, å vært så trist hele tiden ?

Det er jo en mening med absolutt alt, sies det. Det tror jeg ikke på. Men kanskje jeg må begynne å tro på det? Ikke vet jeg.. Men noe må jeg i alle fall begynne å tro på, for at dagene ikke skal bli så tunge.
Jeg vil ha tilbake mitt livs kjærlighet, det er noe jeg føler inni meg. Men vil jeg egentlig det ? Jeg vil jo så gjerne ha en, som viser at han er glad i meg, og en jeg kan ha det morsomt sammen med. Ikke at jeg ikke hadde det med han, men kanskje en som viser det enda litt bedre...

Det beste hadde så absolutt vært om jeg hadde klart å leve alene resten av livet. For jeg vil aldri tilbake, dit jeg er nå! Dette er den verste perioden jeg noen gang har vært igjennom. Å jeg er visst tydeligvis en vanskelig person.. Så da er det vel ikke mange som klarer å leve sammen med meg. Jeg tror det kommer til å ta utrolig lang tid, før jeg klarer å slippe noen innpå meg igjen. Jeg skal aldri gi bort hjertet mitt noen gang igjen. Det er vel forresten ikke så utrolig mye å gi bort heller. Tror ikke det er stort igjen av det. Man må visst bare lære seg, at man har kun seg selv å stole på. Meg er den eneste personen, som kan gjøre meg selv glad. Ikke en forelskelse i hvertfall. Den varer ikke så lenge uansett, visstnok.

Det verste er uansett å føle at man ikke betyr en dritt. Man føler seg stygg, ekkel og tykk. Man er IKKE bra nok! Til helvete med den følelsen. Jeg er bra nok for meg! Jeg vil ihvertfall være det. Så kan de som ikke synes jeg er bra nok, gi faen. Var jo det som skjedde også. Som alle sier, så blir man sterkere av slik motgang i livet. Ja, kanskje. Men jeg ville så gjerne vært foruten denne hendelsen. Da kunne jeg mye heller levd med følelsen av lengsel resten av livet. Det hadde vært 1000 ganger bedre å ikke vite hva man går glipp av i kjærligheten, enn å vite det.


Du er det beste som har hendt meg, men også det verste. Derfor villje jeg mye heller vært foruten deg.


Nå skal jeg prøve å finne noe mat jeg kan lage til lillesnuppa :)

Dumåbortåutavmittliv

Dette går ikke mer. Jeg har kjent nok smerte nå. Smerte over noen som gir totalt faen i hvordan jeg føler det. Nå er det nok.

Jeg klarer det ikke.

Det gjør for vondt. Jeg skjønner ikke åssen jeg skal klare å komme videre... Rett og slett.. :/ Jeg vet at alle er møkklei av å høre om det. Jeg er vel sikkert det selv. Jeg ønsker meg masse penger! Sånn at jeg kan gjøre ting hele tiden! Å sånn at jeg kan kjøpe ting. Jeg elsker å kjøpe ting. Det gjør meg glad. Uansett hva det er. Jeg er av den sorten som faktisk koser meg, når jeg er på en matbutikk for å gjøre storinnkjøp. Det gjør jeg jo aldri lenger nå.
Man trenger ikke det når man er alene :/

Heme og borte.

Da satt man i go´stolen å så Home & Away. Lenge siden jeg har sett det nå. Blir faktisk deprimert av å se på tv.. Men denne helga må jeg vel bare prøve, ettersom jeg ikke har en eneste plan. Bortsett fra å ta solarium i kveld, og en ble med søsteren min hjem en tur i morgen, så hun får ordnet litt til mamma kommer hjem fra Syden.
Jeg hater, å ha 0 planer når helga kommer. Men men, sånn er det ;(
Jeg får følelsen av å være verdiløs, jeg blir ensom, og jeg føler at for andre, er jeg ikke annet enn OK.
Jeg savner en som er glad i meg, og som vil gjøre alt, for å tilbringe tid sammen med meg! :/
Ikke noe kult å være ensom :( Men men.. sånn er livet.. lurer på hvor mange ganger jeg har sagt det den siste måneden.. Det begynner jaggu å bli noen ganger!

Jeg vil finne min såkalte superprins, da skal jeg være hans superprinsesse tilbake..

Jeg nekter å tro at det er bedre å ha elsket å tapt, enn aldri å ha elsket i det hele tatt.

Jeg ville mye heller vært singel hele livet mitt, enn å føle sånn som jeg gjør nå! :´( Å føle at man ikke er bra nok.. Å føle at ting er bare dritt, og ikke minst: VÆRE ENSOM.. HAT

We were always meant to say goodbye..

Im already gone

Remember all the things we wanted
Now all our memories, they're haunted
We were always meant to say goodbye
Even with our fists held high
It never would have work out right, yeah
We were never meant for do or die
I didn't want us to burn out
I didn't come here to hurt you now I can't stop

[Chorus]
I want you to know
That it doesn't matter
Where we take this road
But someone's gotta go
And I want you to know
You couldn't have loved me better
But I want you to move on
So I'm already gone

Looking at you makes it harder
But I know that you'll find another
That doesn't always make you wanna cry
It started with the perfect kiss then
We could feel the poison set in
"Perfect" couldn't keep this love alive
You know that I love you so
I love you enough to let you go

[Chorus]

You can't make it feel right
When you know that it's wrong
I'm already gone, already gone
There's no moving on
So I'm already gone
Ahhh already gone, already gone, already gone
Ahhh already gone, already gone, already gone

Remember all the tings we wanted
Now all our memories, they're haunted
We were always meant to say goodbye

[Chorus]

You can't make it feel right
When you know that it's wrong
I'm already gone, already gone
There's no moving on
So I'm already gone

Tonght i wanna cry..

Just one of those days...

Hvorfor er det sånn ?? Sånn at man skal bruke hele dagen på å tenke på en som ikke lenger tenker på deg ? Jeg hater tårevåte dager. Kjennes nesten ut som om hodet skal sprenges av tanker! Tanker jeg ikke vil skal være der! Hvorfor kan ikke bare du forsvinne ut av hodet mitt :´( Jeg vil ikke ha deg der lenger, for i ditt hode, er ikke jeg ;/
Jeg er ekstrem tror jeg.. Tenker og tenker, kommer ikke lenger. Kommer ikke lenger i sorgprossessen, og ikke med noen ting! Jeg synes hver dag er vanskelig, og jeg har allerede begynt å gruve meg til jul. Jul uten deg, er ikke jul :´(

Jeg er så lei av å være trist, at jeg kaster opp snart!!! Jeg er lei,lei,lei!!!!
Det skulle ikke vært lov å ha det så vondt ;( Det skulle i det minste vært en kvote på hvor mye man kan gråte for hver person, da hadde det i hvertfall ikke vært flere tårer igjen.

...

It's hard to tell your mind to stop loving someone when your heart still does... <'3

Jeg er meg, tror jeg... + vinfylla.

Jeg føler meg liksom ikke som meg om dagen. Følelsene florerer, og jeg vet ikke hvordan jeg skal være til tider. Jeg prøver å ignorere det faktum, at jeg har det vondt langt der inne. Når følelsene og tankene kommer opp til overflaten, prøver jeg så hardt jeg kan for å ignorere dem. For det er jo sånn det må være, ikke sant ? Tjo.. Det sies visst det ja. Hvorfor er det så lett å falle tilbake til det som gjør vondt, med en gang man sitter alene ? Hvorfor kan jeg ha en strålende dag med venner, stikke hjem til senga, å føle meg mutters alene ? Kan noen vennligst fortelle meg det?!
Jeg vil sette pris på de gode dagene, men jeg gruver meg alltid til de vonde. Jeg vet det er flere av dem, og jeg vet som regel når de kommer.
Er det en lov som sier at jeg ikke kan være trist?! Alle de andre kan jo det.. De kan være både oppgitt, glad, sint osv.. Men jeg må bare glemme.. Lurer på hvor mange innlegg jeg har skrevet om dette temaet nå.. Det begynner å bli noen.
Men det er godt å få det ned ett sted. Blogg er terapi. Følelser er onde. Jeg hater de. Jeg skulle ønske en eller annen doktor, kunne sett seg råd for å operere bort alt som heter følelser, fra kroppen min.

"arrene har ingen lyd, ingen toner, ingen ord.
arrene er et stille uttrykk, for et voldsomt inntrykk."



I kveld skal jeg kose meg med en flaske vin, sammen med min gode venninna. Vinfylla, som overskriften sier, er vel litt overdrevet. Men håper på en beruselse, som kan få tankene mine bort. Nok en gang.

Frokost og eksamenslesing.

Jeg er ikke såå glad i mat for tiden.. skulle ønske at kroppen ikke ble skadet av å ikke spise! Da skulle jeg spist så lite, som overhodet mulig. Men , det får bli ett egg nå da. Sto opp tidlig i dag faktisk. Men har ikke giddet mat før nå. Jeg har laget min egen nettbutikk jeg. Rubbel og bit , heter den. Her er det litt av hvert å finne altså. Keychains, klær til hunden, og klær til både store og små. Har faktisk paraplyer også. Sånn går det, når man har lite å gjøre om dagene.

Ellers... så skal jeg ha muntlig eksamen på onsdag. Har lest litt i dag. Håper så utrolig mye at jeg klarer å stå. Blir utrolig flaut å si at jeg ikke besto, pga tapt kjærlighet. Monsterflaut faktisk.

Det er ikke sånn jeg vil være. Jeg vil være sterk og selvstendig. Det er jeg ikke.

trist og lei..

Lurer på når ting skal begynne å gå oppover igjen.. Tårene triller i dag også.. Jeg aner snart ikke min arme råd :( Føler livet mitt bare passerer forbi, uten at jeg har en mulighet til å klare å nyte det :( Jeg er helt på bunnen igjen, og det gjør vondt! ;( Livet er så blodig urettferdig!!!!! Men er det min egen feil ?! Unnskyld da, for at jeg takler det så utrolig dårlig! Men jeg kunne ikke, og kan ikke klare å takle det på en annen måte ;(

De e slutt, d e over og førbi.
D va itj såless, vi hadd tenkt at d skojll bli.
Alt æ sett igjænn me, d e minnjan å e drøm.
Om at du ska kom t bake for bestandi.

Du va alt æ ha drømt om.
Å mytji meir eijnn det.
Du va deijn æ hadd håpa, å få del live me.
Som en solstråle i mørket.
Fikk du trist t å bli gla.
Æ kjæm aldri t å gløm den du va....

De e slutt, d e over og førbi.
D va itj såless, vi hadd tenkt at d skojll bli.
Alt æ sett igjænn me, d e minnjan å e drøm.
Om at du ska kom t bake for bestandi.

Kanskje så vei'n tægna om.
Kanskje styre skjebnen ailt t siste stoin.
Men æ savne dæ, å ælske dæ, så no vil æ få si.
En takk t dæ førr den gang du va min.

De e slutt, d e over og førbi.
D va itj såless, vi hadd tenkt at d skojll bli.
Alt æ sett igjænn me, d e minnjan å e drøm.
Om at du ska kom t bake for bestandi.

De e slutt, d e over og førbi.
D va itj såless, vi hadd tenkt at d skojll bli.
Alt æ sett igjænn me, d e minnjan å e drøm.
Om at du ska kom t bake for bestandi.

Jah, at du ska kom t bake... for bestandi.


Æ savne dæ nå helt utroli :(