Jeg vil sette pris på de gode dagene, men jeg gruver meg alltid til de vonde. Jeg vet det er flere av dem, og jeg vet som regel når de kommer.
Er det en lov som sier at jeg ikke kan være trist?! Alle de andre kan jo det.. De kan være både oppgitt, glad, sint osv.. Men jeg må bare glemme.. Lurer på hvor mange innlegg jeg har skrevet om dette temaet nå.. Det begynner å bli noen.
Men det er godt å få det ned ett sted. Blogg er terapi. Følelser er onde. Jeg hater de. Jeg skulle ønske en eller annen doktor, kunne sett seg råd for å operere bort alt som heter følelser, fra kroppen min.
"arrene har ingen lyd, ingen toner, ingen ord.
arrene er et stille uttrykk, for et voldsomt inntrykk."

I kveld skal jeg kose meg med en flaske vin, sammen med min gode venninna. Vinfylla, som overskriften sier, er vel litt overdrevet. Men håper på en beruselse, som kan få tankene mine bort. Nok en gang.